Er streik eller politisk markering tillatt for offiserer?

Som vel de fleste har fått med seg gjennom media vil det i dag bli gjennomført en politisk markering/streik blant medlemmer i LO, YS og Unio i staten. KOL og Akademikerne er ikke en del av dette.

Etter KOLs syn er det ikke anledning for militære tjenestemenn i Forsvaret å delta i slike aksjoner. Dette beskrives gjennom ulovfestet rett. Streikeforbudet for militært personell er blant annet begrunnet i de konsekvensene dette kan få for militær beredskap og fremgår bl.a gjennom NOU 1994:1 og en Stortingsbehandling i 1977 av Lov om yrkesbefal mm.

KOL antar at militære tjenestemenn som deltar i denne «streiken» vil bli trukket i lønn. Hvor vidt deltagelse er refsbart eller ikke er fremdeles ikke prøvet i praksis.

Les utdrag fra NOU her:

Hvem har streikerett?

(1) Allerede ved vedtakelsen av lov om offentlige tjenestemenn av 18. februar 1918 ble det tatt inn en bestemmelse som indirekte forutsatte at statens tjenestemenn hadde streikerett. I lovens § 27 ble det fastsatt at Kongen kunne pålegge tjeneste- menn å bli stående i tjenesten i tre måneder etter at oppsigelsesfristen var utløpt, dersom fratredelsen ville sette viktige samfunnsinteresser i fare. Ved utferdigelsen av tjenestetvistloven av 18. juli 1958 ble denne bestemmelse, med redaksjonelle endringer opprettholdt, idet det i Ot prp nr 20 for 1958 ble uttalt at denne adgang til å utsette tidspunktet for fratredelsen skyldes det offentlige tjenesteforholds spesielle karakter, og at samfunnet i så sterk grad er avhengig av at tjenestemennene utfører de tjenesteplikter som er pålagt dem.

Bestemmelsen om adgang til å forlenge oppsigelsefristen ble opphevet ved revisjon av tjenestetvistloven i 1969. Det fremgår av Ot prp nr 34 at det etter depar- tementets oppfatning kunne reises tvil om det av hensyn til samfunnets interesser bør trekkes opp spesialregler for streikeretten til statens tjenestemenn. Risikoen for samfunnsskadelige konflikter kunne neppe antas å være særlig større i statstjenesten enn i den kommunale sektor eller også i det private næringsliv. Det kan derfor slås fast at streikeretten i staten i prinsippet er den samme som i det private næringsliv og i kommunene.

(2) Det gjelder imidlertid særskilte begrensninger for enkelte grupper av stats- ansatte. Embetsmenn har ikke streikerett, noe som blant annet er begrunnet med at embetsmenn ikke kan si opp sine stillinger, og at det ikke gjelder noen oppsigelsesfrist for dem. Embetsmennene må således søke om avskjed. Embetsmenn er de som er utnevnt eller konstituert av Kongen.

I hovedavtalen i staten er det i § 44 bestemt følgende:
1.Den øverste leder i virksomheten skal ikke tas ut i streik.
2.Ved varsel om plassfratredelse skal det straks forhandles om hvilke andre

tjenestemenn som også skal unntas fra streik. Dette kan gjelde den øverste leder i driftsenheten eller annen nødvendig dekning av ledelses- funksjonen, personalfunksjonen og arbeidstakere som må være til stede for å avverge fare for liv og helse eller hindre at eiendom, materiell, utstyr m.v. blir ødelagt eller går tapt. Dette gjelder også arbeidstakere som må være til stede av samme årsaker i forbindelse med driftens avslutning og gjenopptakelse.

For politiet er det lovbestemt streikeforbud, jf “Streikeforbudet for politiet” i kapit- tel 3. Militære tjenestemenn har heller ikke streikerett, jf nedenfor.

(3) Streikeforbudet for militære tjenestemenn er begrunnet i at den militære beredskap er avhengig av at alle ledd er funksjonsdyktige. Selv en begrenset streik vil derfor kunne få alvorlige følger for den totale beredskap. Forbudet er ikke lov- festet, men går frem av Stortingets behandling i 1977 av lov om yrkesbefal m.m. i Forsvaret. I Ot prp nr 64 (1976-77) heter det således om dette:

Departementet har også i forbindelse med lovutkastet overveiet om det bør lovfestes et streikeforbud for militært personell. Spørsmålet om militære befalingsmenns adgang til å streike ble i 1958 tatt opp i forbindelse med ut- kast til ny tjenestetvistlov. Spørsmålet ble forelagt Justisdepartementet som i brev av 17. april 1958 avga følgende uttalelse:

«Man antar at det følger av det militære tjenesteforholds egenart at militære tjenestemenn – også befalingsmenn som ikke er embetsmenn – er avskåret fra å gå til arbeidsnedleggelse. Vedtagelsen av den foreslåtte tjenestetvist- lov antas ikke å ville medføre endring i så måte. Man er imidlertid likevel tilbøyelig til å se som en fordel om forbudet mot at militære tjenestemenn nedlegger arbeidet, blir lovfestet. I denne forbindelse nevner man til orien- tering at dette departement for tiden overveier å fremme forslag til lov om streikeforbud for politiets tjenestemenn.»

Streikeforbudet for politiets tjenestemenn er lovfestet ved lov av 19. juni 1959 nr. 1, jfr. lov om politiet av 13. mars 1936, § 20 (endret ved lov av 17. desember 1976 nr. 98). Ved en endring i tjenestetvistloven av 21. april 1972 er det fastsatt bestemmelser om voldgiftsordning for statstjenes- temenn som ikke har streikerett. Bestemmelsen omfatter også militære em- bets- og tjenestemenn.

Tjenestemannsorganisasjonene som har uttalt seg om en eventuell lov- festing av streikeforbud for militært personell, har gitt uttrykk for et noe for- skjellig syn. Statstjenestemannskartellet og de underliggende befalsforbund frarår at streikeforbudet lovfestes, idet det pekes på at organisasjonene har akseptert at befal i Forsvaret holdes utenfor i forbindelse med arbeidskon- flikter og arbeidsnedleggelse. Et lovforbud mot arbeidsnedleggelse vil da etter nevnte organisasjoners oppfatning være unødvendig og vil kunne vir- ke mot sin hensikt. Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har på sin side uttalt at BFO ikke vil motsette seg at det lovfestes et streikeforbud, idet det er vist til de bestemmelser som er gitt om en særskilt voldgiftsordning for statstje- nestemenn som ikke har streikerett.

Departementet vil peke på at det må antas å være sikker rettsoppfatning at militært personell ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller streik. Det har da heller ikke vært reist alvorlig tvil om at et streikeforbud for dette personell faktisk eksisterer uten at dette forbud er hjemlet i noen lovbestemmelse, jfr. den voldgiftsordning som er etablert for de statstjenes- temenn, herunder militære embets- og tjenestemenn, som ikke har streike- rett. En må kunne regne med at tjenestemannsorganisasjonene også fremtidig vil innrette seg etter dette og arbeide ut fra dette prinsipp. Det kan i denne forbindelse nevnes at Landsorganisasjonen i brev til Norges befals- lag etter sistnevntes anmodning har bekreftet at befal ikke vil bli tatt ut i streik. Ut fra en samlet vurdering er departementet således kommet til at det ikke anses nødvendig å lovfeste et streikeforbud for befal.

I Innst O nr 91 (1976-77) uttalte forsvarskomiteen blant annet:

Komiteen antar at det kunne få negative virkninger om man nå, mot ønske fra enkelte befalsforbund, lovfestet et streikeforbud. Under henvisning til at det på alle hold erkjennes at det faktisk eksisterer et sedvanemessig foran- kret streikeforbud for militært personell finner heller ikke komiteen noen grunn til å foreslå streikeforbudet lovfestet.