Hva er målet med å endre Forsvarets utdanningsordning?

Hva er målet med å endre Forsvarets utdanningsordning?

Gjennom de siste årene har KOL fremsendt en rekke innspill, til både politisk og militær ledelse, om hvordan vi ser for oss utviklingen av Forsvarets fremtidige utdanningssystem.

Utdanning av offiserer må selvsagt sees i en helhetlig sammenheng med utdanning av spesialister, men i det etterfølgende vil jeg konsentrere argumentasjonen og forutsetningene omkring krigs- og stabsskoleutdanningen for offiserer.

changeKOL registrerer at det er stor debatt og interesse i forbindelse med en fremtidig utdanningsordning i Forsvaret. Det er bra! Ved godt engasjement og gode innspill er sjansen for å få til den mest optimale løsning absolutt til stede. KOL er av den oppfatning at innføring av ny militær ordning med et offiserskorps (OF) og ”Other Rank” (OR) krever endring i utdanningsordningen.

Etter KOLs syn ville det være forunderlig om ikke innføring av en ny befalsordning, der kun 30% av de militært tilsatte er offiserer, ikke krever noe nytt av fremtidens offiserer.  Det er bør være innlysende at utdanningsordningen må justeres for å gi offiserene og Forsvaret den kompetansen som ordningen krever for å gi gevinster. Vi må gi utdanning som er tilpasset fremtidige operative konsepter og teknologisk utvikling. Dersom vi venter for lenge med dette vil vi fortsette å utdanne offiserer med «gammel kompetanse» inn i en ny struktur med nye krav.

haerenDet ligger i kortene at den nye ordningen krever større grad av akademisk kompetanse hos offiserene. Imidlertid er det etter KOLs syn ikke noe motstridende mellom akademisk offisersutdanning ved en krigsskole og utdanning til å bli ”en kriger”, som også foregår ved en krigsskole. Ledelse, Strategi, K2, taktikk, etikk etc er naturlige elementer i dette.

Når det gjelder offisersutdanningen vil de ulike utdanningsnivåene være knyttet til det sivile akkrediteringssystemet, hvor det er NOKUT som kompetent myndighet som godkjenner hvorvidt en utdanning tilfredsstiller kravene til f.eks master eller bachelor grad. Akkreditering er et kvalitetssikringssystem, som skal påse at den militære utdanningen holder et dokumenterbart kvalitativt nivå, som tilfredsstiller lovpålagte krav beskrevet i Lov om universitet og høyskoler.

Den militære utdanningen skal ha en fagsammensetning som ivaretar Forsvarets behov. Akkrediteringen skal ikke vær til hinder for dette, men skal tvert i mot gi større mulighet for samarbeid mellom Forsvarets utdanningsmiljøer om utdanning, forskning og utvikling. Vi må heller ikke glemme at akkreditert utdanning også har en statushevende side. Dette er viktig for fremtidens kadetter, som i større grad enn tidligere, vektlegger studiepoeng og utdanningsnivåer. Den militære utdanningen er således også viktig i forhold til den militære profesjonen, samt omdømme og attraktivitet utad.

Når det gjelder akkrediteringen vil det etter KOLs oppfatning være Forsvarets høgskole (FHS) som ville måtte være ansvarlig for denne. Dette vil etter vårt syn skape et robust faglig overheng. For KOL er det viktig at en fremtidig utdanningsordning er i stand til å presentere fagmilitær offisersutdanning som et helhetlig studium, og ikke kun som en lang rekke frittstående fag. Dette vil være et viktig steg i retning av å tilby kadettene masternivå ved uteksaminering etter en tung og krevende utdanning.

fartoyI debatten har vi fra enkelte hold registrert uttalelser som at f.eks Sjøkrigsskolen ikke skal være et underbruk av Oslo, eller at generalinspektørene ikke lenger vil få ansvar for den militærfaglige delen av krigsskoleutdanningen.

 

KOL ønsker å sette fokus på mulighetene for at vi i fellesskap kan komme frem til en organisasjonsmodell som fullt ut ivaretar generalinspektørenes ansvar for den militære delen av krigsskoleutdanningen samtidig som den tar hensyn til Sjef Forsvarets høgskoles ansvar for akkreditering for godkjenning av bachelor, master og phd grader etc. Sist, men ikke minst, er det viktig for oss at våre utdanningsinstitusjoner får den kvalitet, omdømme og attraktivitet de fortjener.

KOL vil understreke forskjellen mellom å etablere en struktur med fagansvar på tvers av DIFene, kontra å etablere en utvidet organisatorisk firkantstruktur med arbeidsgiveransvar i linjen.

«KOL mener det er fullt mulig å skille mellom fagansvar og arbeidsgiveransvar».

KOL mener at mye av diskusjonen omkring utdanningsordningen i Forsvaret dessverre starter i «feil ende». Det snakkes vidt og bredt om rasering av utdanningen, at man vil miste kontrollen, at alt blir «sivilisert» osv. Er det ikke godt nok det vi har i dag? Trenger vi noe nytt?

Det eneste som nå er sikkert, er at alle som uttaler seg har gode intensjoner med sine anførsler. Imidlertid er det dumt både å kritisere eller rose en ordning før man har tenkt nøye igjennom hvilke gevinster man på sikt søker å nå med en ny ordning.

KOL mener det er to sentrale spørsmål som må besvares:

  1. Hva vil bli hovedoppgavene til offiserer med krigs- og stabsskole i fremtidens forsvar?
  2. Hvordan vil et typisk karriereløp for nye offiserer se ut om 2-10 år?

Dersom vi ikke kan presentere gode og utfyllende svar på disse to spørsmålene, så blir det svært vanskelig å jobbe videre.

failure and successGrunnleggende forutsetninger:
Samtlige parter MÅ være enige om hva som er målet med å endre! Det skulle være unødvendig å nevne at «uten felles mål, kan man umulig enes om en felles plan». I så tilfelle har vi oppskriften på å mislykkes! Dersom man ikke kan identifisere en total gevinst med en endring, så er det ingen grunn til å gjennomføre den.

Det må foretas en rekke utredninger før vi kan gå vesentlig videre:
  • • Hva er faktisk offisersutdanning?
  • • Hva kjennetegner offisersprofesjonen?
  • • Hva skiller offisersutdanning fra mer generell militær utdanning som alle militært tilsatte(OR og OF) skal ha?
  • • Hva er fornuftig vekting mellom tid på skolebenken i forhold til behovet for å få offiserene ut i tjeneste?
  • • Hvilket akademisk nivå (bachelor /master) skal gis på de ulike linjene?
  • • Hvilke inngangsverdier kan man ha før man begynner på en krigsskole?
  • • På hvilken måte kan Forsvaret videreutvikle sivil fagkompetanse og gi dette militær påbygging/videreutvikling (logistikk, økonomi, jus, ingeniør, elektronikk, maskin etc)?
  • • Skal sjefen for forsvarsgrenene (tidl GI) være styrkeprodusenter i den nye strukturen? (iht LTP skal de nå være sjef for hver sine forsvarsgrener, med økt fokus på operative forhold)

Maler kritikerne fanden på veggen, eller er bekymringene reelle?

KOL registrerer at en rekke offiserer frykter at en ny utdanningsordning, etter modell av det vi leser i langtidsplanen for Forsvaret (LTP), vil frata GIene anledningen til å utøve tilstrekkelig kontroll over utdanningen på krigsskolene. De frykter at fremtidig behovsprøvet  justering av kadettutdanningen garantert blir forsinket av byråkratiske prosesser og at forsvarsgrenenes vurdering av operative kompetansebehov vil bli tilsidesatt ift vurderinger hos FHS. Det hevdes også at bortfallet av den muligheten GIene har i dag, til enkelt å kunne justere/utvide krigsskolenes budsjett, vil kunne få fatale konsekvenser for utdanningen. KOL håper og tror at denne frykten er ubegrunnet, og at samtlige parter selvsagt har til intensjon å gjøre utdanningen bedre; ikke dårligere!

Forutsetninger for en vellykket fakultetsmodell:

veivalgDersom sjefen for forsvarsgrenene, (tidligere GI), fortsatt skal ha ansvar for styrkeproduksjon, forutsetter KOL at de også i fremtiden skal fastsette hvilken kompetanse kadettene skal inneha ved uteksaminering. Imidlertid bør det tilligge FHS sitt ansvarsområde å sørge for at denne utdanningen er akkreditert og gjennomføres iht de krav som pålegges gjennom bl.a NOKUT og Lov om universitet og høyskoler. FHS må kunne se all utdanning i Forsvaret i sammenheng, og sørge for at det er en «rød tråd» i det som tilbys på ulike skoleavdelinger av både nivåhevende og ikke-nivåhevende utdanning. Det bør etableres en tydelig beskrivelse av hva Forsvaret definerer som sine offisersnivåer (i dag GOU, VOU og HOU), og ikke la dette være ensidig opphengt i sivile definisjoner av master og bachelor. (Dette må selvsagt koordineres med utdanning innenfor OR søylen for å få en helhetlig ordning.)

marsjKOL har hele veien forutsatt at de elementene ved krigsskoleutdanningen som fungerer godt i dag vil bli videreført så sant dette er forenlig med betingelsene for at en ny krigsskolemodell skal fungere etter intensjonen. KOL forutsetter også at man ikke etablerer selvpålagte restriksjoner som forringer prosesser som er avgjørende for å kunne levere god utdanning.

Det må være et mål at Forsvaret videreutvikler et utdanningssystem som fremstår som et «forbilde» for andre utdanningsinstitusjoner i samfunnet. Forsvaret har i en årrekke vært kjent for å utdanne svært gode offiserer og ledere, og en av suksessfaktorene har hele veien vært kombinasjonen av praktisk ferdighetstrening og akademia. Dette må ikke endre seg!

Kim A. Sabel
Leder KOL