KOLs grunnleggende innspill til utvikling av Forsvarets utdanningsordning

KOLs grunnleggende innspill til utvikling av Forsvarets utdanningsordning

Bakgrunn

De siste årene har det vært jobbet intenst med utvikling av en ny befalsordning der målet er å nato-symboletablere et OR/OF system etter en norsk utgave av NATO ”standard”. KOL har hele veien vært initiativtager og en aktiv pådriver for å få etablert en slik ordning. Dette fordi vi mener at et slikt system er helt nødvendig for at Norges Forsvar skal kunne løse de oppgavene de er satt til i fred, krise og krig på en best mulig måte. KOL ble derfor meget tilfreds da dette ble konkretisert gjennom regjeringens Handlingsplan i 2014.

Innføringen av et OR system vil ikke bare medføre endringer for personellet som direkte blir omfattet av OR søylen, men vil også få flere konsekvenser for både offiserer og sivile. Særlig i relasjon til hvem som i fremtiden skal utføre hvilke arbeidsoppgaver, og hvilket utdannings- og kompetansebehov som er nødvendig for alle Forsvarets ansatte. For KOL er det svært viktig å synliggjøre at dagens og fremtidige yrkesoffiserer vil få nye roller som en konsekvens av det nye OR systemet. KOL vil særlig påpeke offiserenes nye leder- og ansvarsroller samt behovet for en justert utdanningsordning som understøtter offisersprofesjonen i større grad enn i dag. Dette i tillegg til klassisk militært lederskap og annen fagmilitær kompetanse. Det er svært viktig for KOL at dette får nødvendig oppmerksomhet fremover. Uten dette vil ikke OR og OF fungere optimalt sammen.

Hvorfor trenger Forsvaret personell med akademisk utdanning?

KOL mener at dagens utenriks- og forsvarspolitiske utfordringer ser annerledes ut og blir håndtert med andre midler i dag enn for kun 10-15 år siden. Dette ser vi konkret både i NATO, FN og EU sammenheng, samt på nasjonalt nivå. Trusselbildet har fått en mer kompleks årsakssammenheng og utarter seg på helt andre måter enn tidligere. Etter KOLs syn får dette konsekvenser for hvilken kompetanse Forsvaret trenger og hva fagplanene ved militære utdanningsinstitusjoner skal inneholde.

sa2Etter KOLs syn krever utviklingen i trusselbildet at fremtidens militære ledere trenger en bred akademisk kompetansebakgrunn for å kunne treffe riktige avgjørelser i de oppdragene de settes til å løse, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor bør det eksempelvis stilles tyngre krav til politisk og kulturell forståelse, evne til situasjons- og informasjonsanalyse, fellesoperative behov, kontekstuering av ny informasjon, refleksjon og etiske vurderinger mv.

KOL mener offisersutdannelsen må være et akademisk og intellektuelt fundament for anvendelse av militær makt. Dette gjenspeiler selve kjernen i offisersprofesjonen. Forsvaret må tilpasse utdanningsordningen til å etterkomme de utfordringene Norge og våre allierte må håndtere over hele verden.

ks3KOL mener at Forsvarets utdanningsordning må organiseres etter en fakultetsmodell der lærerkrefter og fagplanene på befals- og krigsskole etc, samordnes på en slik måte at faginnholdet er sammenhengende og komplekst nok til å akkrediteres på masternivå.

Dyktige ledere er en av Forsvarets viktigste merkevarer utad, og det er avgjørende at Forsvaret ivaretar dette som et statusbegrep også i fremtiden. Forsvaret utdanner ledere!

 

Bevissthet om offiserenes tilsettingsforhold

KOL vil minne om offiserenes tilsettingsforhold. Man er tilsatt i militær grad og forsvarsgren. Dette innebærer at din jobb faktisk er å være offiser, med de oppgavene som følger av stillingen du er kvalifisert for. Eksempelvis medfører dette at: en kompanisjef har ikke som yrke å være kompanisjef. Han er offiser (major) med oppgaver som kompanisjef. Det er vedkommende sin utdannelse og erfaring som offiser som setter ham/henne i stand til å utøve jobben. Å bli offiser er derfor ikke noe man kan bli gjennom å ta noen korte offiserskurs som supplement til annen utdanning. Offisersutdannelsen er helhetlig, tidkrevende og omfattende.

KOLs anbefalinger og innspill

  1. KOL legger til grunn at Forsvaret nå skal utvikle en utdanningsordning som gir økt kvalitet. Begrepet ”Kvalitet” må defineres ift hva som er Forsvarets fremtidige oppgaver, personellinnretning og kompetansebehov.
    • KOL mener at man må definere stillinger på Lt og KL/kapt  i linjestrukturen der det stilles krav til masterkompetanse.
    • For å få til dette må man være konkret i å definere hvilke oppgaver, ansvar og myndighet en offiser skal ha i den nye strukturen, med OR og OF.
  2. KOL foreslår å integrere et praksisår i krigsskoleutdanningen. Dette på en slik måte at den totale utdanningens lengde godkjennes som 4 år. (3+1 eller 2+1+1).
    • På denne måten blir det mulig å ivareta både det akademiske nivået på utdanningen som gis til en offiser, samt Forsvarets behov for å få sine nyutdannede offiserer tidligst mulig ut i tjeneste.
    • Hvis utdanningens varighet blir for kort, så vil den trolig miste både kvalitet, akademisk tyngde og anerkjennelse.
    • KOL er derfor meget kritisk til å korte ned på omfanget av utdanningen av offiserer!
  3. Det bør legges til rette for at personell som allerede har en relevant bachelor når de begynner på en krigsskole, uteksamineres på masternivå.
  4. Forsvaret må utvikle en utdanningsordning som vi er stolte av, og som høster anerkjennelse fra andre sivile og militære skoler, nasjonalt og internasjonalt.
  5. Forskning tilsier at kombinasjonen av akademisk teori og praksis gir best effekt ift læring, og utvikling av evnen til å håndtere/takle uforutsigbarhet, usikkerhet og endringer.
    • Vi vil henvise til en av verdens mest toneangivende forskere innen innovasjon, læring og endring, Bengt-Åke Lundvall, som er professor ved universitetet i Aalborg. Han konkluderer at akademisk fordypning stimulerer intellektuelle ferdigheter som setter individet i bedre stand til å takle stress, usikkerhet, stadig endrede forutsetninger etc. Individets evne til ”å lære å lære” er viktig.
    • Samtidig fremhever Lundvall at en kombinasjon av akademisk teori og praksis gir et enda bedre totalresultat. I så måte er det ingen tvil om at Forsvarets veletablerte utdanningsmodell, med en gjennomgående kombinasjon av teori og praktiske øvelser, er en suksessoppskrift.
  6. KOL vil påpeke viktigheten av å ivareta offisersprofesjonen gjennom å akkreditere offisersutdanning som en sammenhengende og fullstendig utdannelse med lengre varighet. Å være offiser er et eget yrke/profesjon.
    • Dvs at det er en konkret utdannelse som må gjennomføres for å kunne bli offiser. Dette på lik linje med den utdannelsen man må ha for å kunne bli politi, ingeniør, jurist,  lærer, etc. Offisersutdannelsen må ikke betraktes som en fragmentert blanding av mange ulike, separate fag, som gir vekttall kun hver for seg.
    • Utdanningen på krigsskolene må gi oss offiserer med reell offiserskompetanse. Offiserer må utvikles med riktige holdninger, bred kunnskap og trygge ryggmargsreflekser for å kunne ta riktige avgjørelser på vegne av sine menn og kvinner i pressede situasjoner. Dette tar tid.
    • KOL mener at blant annet følgende fag må inngå i en tydelig offisersutdanning på krigsskolene, stabsskolen og høgskolen: Ledelse, etikk, strategi, filosofi, jus, statsvitenskap, militærhistorie, internasjonal politikk, diplomati, virksomhetsstyring, K2, operasjonsplanlegging mv.
    • KOL mener at Krigsskolene må kombinere en adekvat mengde fagutdanning med mer akademiske ”offisersfag”. Dette vil medføre at utdanningens lengde blir minst 3 år.
    • KOL mener det er helt nødvendig å se på hvilke kompetansekrav man stiller til offiserer i fremtidens Forsvar, FØR man fastsetter offisersutdanningens innhold og varighet.

 

Skille mellom militært utdanningsnivå for offiserer og sivile akademiske grader

oppstilling2KOL mener det er en åpenbar distinksjon mellom sivile akademiske grader og offiserenes militære utdanningsnivå. De sivile gradene, bachelor og master, er gjerne koblet mot en bestemt fagutdanning (ingeniør, navigatør, økonom etc), mens militære utdanningsnivåer (grunnleggende-, videregående- og høyere offisersutdanning (GOU, VOU og HOU) er koblet mot det særegne ved offisersprofesjonen. Derfor er det viktig at man er klar over forskjellen mellom å ha en krigsskoleutdanning som utvikler offiserer, og på at de samme krigsskolene tilbyr en bachelor eller master innen et fagområde.

  • Slik ny ordning for militært tilsatte legges opp til å fungere, er KOL udelt positive til at krigsskolene utdanner innen begge disse kompetanseområdene parallelt.

 

Forsvarets behov for sivil kompetanse

KOL legger vekt på balanse i Forsvarets kompetansestruktur. Behovsprøvet kompetanse innenfor fagområder der Forsvaret selv ikke tilbyr utdanning, må kjøpes inn fra sivile skoler. Det er viktig at denne typen kompetanse finnes både hos militært og sivilt tilsatte. Eksempler på dette kan være jurist, lege, ingeniør, markedsfører, revisor, psykolog, politi mv.

 

Hvilke personellgrupper skal være offiserer

KOL mener at Forsvaret raskest mulig må foreta en konkret vurdering av hvilke funksjoner som krever at man er OF, OR, sivil etc i den nye ordningen. Etter vår mening skal alt personell som gjennomfører krigsskole eller høyere sivil akademisk utdanning, med påbygging av adekvat offisersutdanning, være offiserer.

Dette er særlig viktig for personellet som i fremtiden kan bli omfattet av personellgruppen ”Spesielle kategorier militært tilsatte” (SKMT). Mange av disse innehar sivil akademisk kompetanse som Forsvaret trenger, og kan tilsettes som offiserer eller som sivile. (eksempelvis jurister, ingeniører, veterinærer, psykologer, leger etc).

I dette ligger implisitt og eksempelvis at:
en lege eller jurist uten offisersutdanning, er fremdeles kun en lege/jurist;…. ikke en offiser”.

  • KOL vil fraråde å etablere alternative kurs av kortere varighet (offiserskurs) som også skal danne grunnlag for tilsetting som offiser. Dette vil forringe offisersprofesjonen som et fullverdig studium og en robust kompetanseplattform.
Gjensidig respekt mellom yrkesgrupper

kl1KOL vil være svært tydelig på å understreke at OR og OF- personellet, sammen med både sivile, og andre kategorier tilsatte, er helt avhengige av hverandre i den fremtidige Forsvarsstrukturen. Med gjensidig grunnleggende respekt og anerkjennelse for hverandres utdannelse, yrkesutøvelse og kompetanse blir dette en suksess!

 

 

Med vennlig hilsen
Kim A. Sabel
Leder KOL