Middelstunge missilbatterier – en del av landforsvaret?

Den kalde krigens forsvarskonsept var invasjonsforsvar, etter hvert begrenset til den nordlige landsdelen. Forsvaret var å betrakte som et konstitusjonelt nødvergeinstrument som kun skulle brukes etter at vi var angrepet.

PP/Tor Egil Walter

Konseptet forutsatte dessuten en omfattende mobilisering før forsvaret var klart til strid. Krigen skulle komme til oss, og vi skulle kjempe inntil hjelpen kom. Det store, fortsatt ubesvarte spørsmålet var om tiden som nedkjemping av dette systemet krevde, holdetiden, var tilstrekkelig lang for å sikre innsettingstiden for de allierte forsterkningene.

Sjøforsvaret var en viktig brikke i dette konseptet ved å skaffe nødvendig tid for at Hæren skulle kunne varsles, grupperes og være stridsklar når angriperen kom i land. Sjøinvasjonsforsvaret bestod av flere gjensidig og forsterkende samvirkende elementer. Disse var mobile kapasiteter som ubåter, mineleggere, -sveipere og MTBer, samt kystartilleriets stasjonære fort med overflate og undervannskapasitet. Sjøforsvarets innsats var også koordinert med Luftforsvarets anti-overflatekapasitet, representert først med Bullpup og senere også Penguin MK III missiler på kampfly.

Direktesendte angrep

Utviklingen av militærteknologien utgjorde etter hvert at trusselbildet mot spesielt de stasjonære elementene økte dramatisk. Dette ble kjent, også for allmennheten, gjennom direkte videooverføring av meget presise luft- og missilangrep fra lang avstand med meget stor ødeleggelsesevne under den første Gulfkrigen i 1991.

Utover 90-tallet pågikk det en dragkamp internt i Sjøforsvaret om hvordan fremtidens kapasiteter skulle utformes. Skulle man forbedre gamle løsninger, eller skulle man tenke nytt? Det som skulle fornyes var både MTBene og kystartilleriets faste stridsanlegg. Etter hvert kom man frem til at MTBene skulle videreføres, og at landmobile middelstunge missilbatterier (MTMB) med Kongsbergs «Nytt sjømålsmissil» (NSM) skulle overta oppdraget til de tidligere faste artillerifortene. Fordelene med missilbatteriene er:

  • De representerer et etterretningsproblem i sanntid, noe som krever stor bruk av aktive ressurser og kompliserer planleggingen av angrepet.  Dette gir høyere terskeleffekt
  • De er ikke bundet til en angrepsakse, og gjør det derfor mulig å møte et angrep der det kommer, og ikke der vi tror det kommer. Dette øker den reelle forsvarseffekten
  • Mobilitet og spredning gjør det mulig å gjemme seg i et større område med kort grupperings- og ventetid på hvert sted. Kjøretøyenes signaturlikhet med sivil nyttetrafikk gjør dem vanskelige å detektere og bekjempe, og øker overlevelsesevne dramatisk uten samme behov som for faste anlegg med tanke på aktivt forsvar som eget luftvern og nærforsvar
  • Missilbatteriene trenger svært liten betjening sammenliknet med de tradisjonelle fortene
  • Rekkevidde, presisjon og våpenvirkning er formidabel sammenliknet med tradisjonelt sjøfrontartilleri.

Ny utvikling – nye trusler

Imidlertid ble invasjonsforsvaret forlatt på tidlig 2000-tall, og dermed forvant også kystartilleriets tradisjonelle struktur. De mobile missilbatteriene forsvant også i dragsuget.

Kongsberg Gruppen har likevel solgt konseptet til Polen. Årsaken til at Polen ønsker et slikt system, ligger i erkjennelsen av at robuste, mobile nektelsesvåpen trengs i det miljøet moderniseringen av den russiske krigsmakten har skapt i nærområdet.

Skarpskyting med NSM fra korvetten KNM Gnist utenfor Andøya /Foto: Sjøforsvaret

Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt med stort flertall i fjor, innebærer blant annet fokus på et eget norsk terskelforsvar som etableres for å forstyrre en potensiell angripers planlegging ved å være et etterretningsproblem i sanntid, i tillegg til å kunne påføre angriperen reelle og følbare tap dersom dette likevel gjennomføres. Et eget troverdig nektelseskonsept (Anti Access/Area Denial) er en viktig del av dette.

Årsaken er, som i Polen, at den nye tids trusler er totalt forskjellig fra den kalde krigens forutsetninger for å lykkes. Dette gjelder først og fremst reaksjonstider, rekkevidder, presisjon og mobilitet, som ikke favoriserer en semi-stasjonær forsvarer som venter på at krigen skal komme til ham.

Utfordringen med dagens landmakt er at den er for liten, ikke kan forsvare seg selv, er for tung og har for få kapasiteter som er i stand til å påføre en motstander den nødvendige ødeleggende effekten. I tillegg har den lav beredskap og forsyningssikkerhet.

En direkte konsekvens av teknologiutviklingen er at mulighetene for landkrig går i samme retning som luft- og sjøkrig. I stedet for å ta og holde terreng, er det mulig å opptre mer fragmentert, i mindre forband, og i større grad enn tidligere å tenke i nektelse- og kontrolltermer.

Slike utfordringer trenger sterkere beslutningsstøtte og ikke minst kontroll på situasjonsbildet, med andre ord mer og mer pålitelig Information, Surveillance, Target Acquisition, og Reconnaissance (ISTAR). Det trenger robuste sambandssystemer og styrker som er taktisk mobile og i stand til å forflytte seg selv langs vei dit krigen er, -uten omfattende transport-, logistikk- og reparasjonsstøtte. Ikke minst trenger landforsvaret våpen med lang rekkevidde som er i stand til å påvirke en fiende både før, og eventuelt der han velger å sette seg på vårt territorium. Samvirke mellom våpenarter (Combined Arms), er fortsatt nødvendig, men er ikke avhengig av å være organisert i en brigaderamme.

Forsvaret som byggekloss

Fremtidens forsvar må derfor bygges slik at kapabilitetene kan utnyttes på samme måte som byggeklosser. De må kunne settes sammen på ulike måter avhengig av oppdraget.  Overlevelsesevne må etableres også med andre alternativer enn beskyttelse av panserstål, spesielt grunnet de vektbegrensningene som kreves for å kunne være reelt mobile.

Et slikt byggeklosskonsept med relevante våpen med stor presisjon og lang rekkevidde kan eksempelvis være «effektorgrupper» basert på middelstunge missilbatterier, som primært skal bekjempe og nekte sjømål i kystområdene i Nord-Norge. Disse må være reelt mobile, dvs hjulgående og kan være et utall av militære eller sivile kjøretøy med tre eller fire aksler. Passiv beskyttelse må utnyttes maksimalt, ved rask forflytning/og kamuflasje mest gjennom å inngå i et normalt trafikkbilde eller på/ rundt bebyggelse/ infrastruktur terreng/vegetasjon. Gruppene kan også tilleggsbevæpnes med aktivt luftvern/manpads og artilleri for å møte trusler fra luftlandsetninger samt være panservern på lang avstand med smart ammunisjon.

MTMB kan, ikke ulikt de polske, organiseres med ni kjøretøy med fire missiler pr kjøretøy. Potensialet kan økes ved å bruke Joint Strike Missile (JSM) mot landmål. Andre styrte raketter som eksempelvis Boeings Ground Launched Small Diameter Bomb (GLSDB) fra samme launchere, kan også øke nektelsesdimensjonen.

MTMB kan for eksempel operere i tre tropper, som samlet batteri eller launcherne enkeltvis (med nødvendig støtte som nødvendig samband, ildledning og eventuelt radar). Selv om man velger å tilføre en betydelig grad av støttefunksjoner kan personellbehovet for hele MTMB holdes rundt 50 mann totalt.

Måltilvisning hentes primært fra den elektroniske ISTAR-«skyen», eventuelt direkte fra mobile målestasjoner, Forward Air Controllers (FAC), artilleriildledning eller måloverføring fra andre enheter, som eksempelvis spesialstyrker.

Som belysende eksempel kan vi ta utgangspunkt i to scenarier. På grunn av nærheten til de russiske baseområdene, og de truslene dette kan gi i luften, på og under havoverflaten vil ingen overflatefartøy kunne operere eller overleve i disse scenariene. På land derimot, er sjansene for å overleve betydelig større.

Scenario 1

I det første scenariet har en fiende etablert et brohode på Melkøya  ved Hammerfest (rød trekant) for å etablere langtrekkende luftvern. For norske styrker er det da viktig å avgrense og slå mot oppfølgingsstyrker og støtte nedkjemping av brohodet. Med utgangsgruppering på Setermoen vil det ta et par timer å forflytte batteriet til Nordreisa og kunne engasjere både fartøyer i område Melkøya og slå ut luftvernbatteriene (stor sirkel). Dersom effektorgruppen disponerer moderne artilleri og smart ammunisjon (EXCALIBUR eller BONUS), kan de i tillegg til å engasjere ytterligere landmål, eksempelvis ta ut harde mål og støtte spesialstyrker innsatt på Melkøya fra området Skaidi (liten sirkel).

 

Scenario II

I dette scenariet har MTMB gruppert i området Gjesvær/Magerøy (ikke langt fra Nordkapp) for å nekte russiske sjøkapasiteter manøverrom og adgang til områdene godt og vel halvveis til Bjørnøya. Dette kan sees på som en aktiv «Fleet in Beeing», taktisk nektelsesgruppering (A2/AD) som også forhøyer terskelen for angrep i betydelig grad, som en brikke i det store system av systemer som LTPens nye forsvarsstruktur representerer.

 

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Norske Reserveoffiserers Forbund/PRO PATRIA, artikkelen ble publisert i Pro Patria nr 3/2017. Hele bladet kan leses her.