Innledende kommentarer fra KOL til LTP. Prop. 62 S (Forslag til Stortingsvedtak)

Innledende kommentarer fra KOL til LTP. Prop. 62 S (Forslag til Stortingsvedtak)

Overordnet

Regjeringen mener selv at den har fulgt Forsvarssjefens råd og anbefalinger så langt det har vært mulig, men vedgår samtidig at det er vanskelig å legge FMR ved siden av LTP, og si at dette er «likt». FMR og LTP trekker i samme retning, men har ulike finansielle rammer og tidsperspektiver på det som foreslås. Like fullt kan det se ut som om denne LTP har et realistisk forhold mellom økonomi og ambisjoner.

KOL mener at volum og tidsperspektivet i det som foreslås i LTP er tildels for lite, for sent, og at FMR burde ha vært imøtekommet i større grad enn det vi nå ser for kommende periode.

KOL er positive til at LTP bygger videre på de vedtak regjeringen har gjort tidligere. Dette er viktig for tilliten til den satsingen som er gjort over flere år. Det satses fremdeles på «grunnmuren» omkring reservedeler og vedlikehold. Videre skal beredskaps- og reaksjonsevnen forsterkes, og aktivitetsnivået og tilstedeværelsen skal økes. «Det vi har skal virke».

LTP setter Forsvarets rolle i et totalforsvarskonsept, der stats- og samfunnssikkerhet sees i tett sammenheng, i fokus. Dette er et prinsipp KOL støtter.

Til tross for de utfordringer samfunnet står overfor gjennom koronapandemien, er KOL positive til at regjeringen fremdeles viser vilje til å satse på et styrket Forsvar. Dette synes viktigere enn på lang tid, med bakgrunn i den utviklingen og polariseringen vi ser mellom blant annet USA, Russland og Kina. Det er derfor en viktig stadfesting i LTP at NATO er vår viktigste allierte, og at Norge må fortsette å bidra inn i alliansen der vi kan.

 

Økonomi

Det refereres til en reell budsjettøkning på totalt 16,5 milliarder frem mot 2028, samt om en effektiviseringsgevinst på 1,9 milliarder innen 2024. Totalt sett tenker KOL at dette ser ut som svært utfordrende sifre for en organisasjon som både skal øke i volum og kompleksitet.

Regjeringens prognoser tilsier at de med dette vil nå to-prosentmålet ift BNP i 2028. Imidlertid kan konsekvensene av koronapandemien, med et mulig redusert BNP, medføre at dette målet nås langt tidligere. Dette i seg selv skaper grunnlag for refleksjon omkrig verdien av et prosentmål i denne sammenhengen, men dette er en annen debatt.

Hæren:

Foto: Markus Engås/Forsvaret

Generelt legges det opp til flere soldater og økt kampkraft. Brig N skal bli mekanisert med 4 bataljoner. Det foreslås også flere stridsvogner fra 2025. Overgangen mot satsing på langtrekkende presisjonsvåpen fortsetter, og fremskyndes til 2026. Det skal også etableres en felles ressurs innen CBRN med base på Sessvollmoen.

 

 

 

Sjøforsvaret

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Med bakgrunn i at flere fartøy går mot slutten av naturlig levetid omkring 2030, så foreslås tiltak for oppgradering av fartøysparken for å forlenge levetiden. Minerydderne skal oppdateres og videreføres frem til autonome ubemannede systemer kan overta. Innfasingen av 3 nye KV fartøy fortsetter. Totalt blir det da 15 fartøy. Forliset av fregatten Helge Ingstad har fått betydelige konsekvenser og bidrar således til forslaget om å videreføre drift av Korvettene frem til 2030. I løpet av kommende periode skal det fattes vedtak om ny fartøysstruktur. Når dette er på plass vil det også omfatte en plan for erstatning av Helge Ingstad. Det planlegges å styrke bemanningen av styrkestrukturen i Sjøforsvaret. Dette blant annet for å kunne få flere seilingstimer ut av hvert skrog.

 

Luftforsvaret

Foto: Hedvig Antionette Halgunset/Forsvaret

 

Det foreslås å styrke evnen til styrkebeskyttelse og oppgradering av NASAMS. På lengre sikt planlegges også anskaffelse av systemer for langtrekkende luftvern. Innfasingen av F-35 fremstår fremdeles som vår aller viktigste strategiske kapasitet og skal gjennomføres etter planen.

 

 

 

HV

Foto: Samuel Andersen/Forsvaret

 

HV planlegges fortsatt oppgradert, og videreført med 11 distrikter og 37000 mann. HV innsatsstyrker på 3000 videreføres også.

 

 

 

 

FS:

Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

 

Det foreslås innføring av en ny Innsatsskvadron og generell styrking av kapasiteter. Det foreslås også innføring av en egen helikopterkapasitet til understøttelse for FS. Arbeidet med å erstatte Bell 412 skal starte i 2024.

 

 

 

Basestruktur:

Ingen vesentlige endringer

 

Øvrige etater under FD

Det planlegges at øvrige underliggende etater skal styrke sin evne til å støtte Forsvaret.

 

Personell og utdanning:

Det foreslås en gradvis styrking på 550 årsverk og 700 vernepliktige frem mot 2024. Deretter videre økning mot 2200 årsverk og 3000 vernepliktige frem mot 2028. Det diskuteres også løsninger for differensiering innenfor varigheten på verneplikten. Med utvidet verneplikt ser KOL potensielle utfordringer ift skolestart og tidstap for de som skal studere videre etter avsluttet tjeneste. Like fullt bør dette være mulig å håndtere. Hva angår mulig bemanningsøkning så krever dette også en god plan. Forsvaret har vært eksperter på nedbemanning over svært lang tid. Nå blir utfordringen å ta inn over seg muligheten for å skape redundans og utholdenhet i strukturen. Ikke minst blir det en utfordring å etablere systemer for målrettet kompetanseheving på både nye og gamle fagområder. Et Forsvar i teknologisk utvikling vil kreve ny kompetanse hos både offiserer og spesialister. Regjeringen skisserer tre overordnede hovedgrep for å håndtere dette. Imidlertid foreslås kun justeringer innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning. KOL spurte konkret om det også var planer for justeringer innenfor offisersutdanningen, men dette ble avkreftet.

 

Lønn og kompensasjon

LTP tar opp behovet for styrket evne til å rekruttere og beholde offiserer, spesialister og sivile. Med de utfordringene vi står overfor ble det sagt at vi trolig vil få behov for økt differensiering. Dette er etter KOLs syn et viktig virkemiddel for å kunne nå frem til personellet som har den kompetansen som Forsvaret er avhengige av.

 

Reservistordningen:

Reservistordningen ble nevnt helt kort under orienteringen som ble gitt av statssekretæren. Det ble antydet en utvidelse, og bedre kompensasjonsordninger for personellet som omfattes.

 

Ingressbilde: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret