Lønnsoppgjøret: Staten må kunne konkurrere om arbeidskraften

Lønnsoppgjøret: Staten må kunne konkurrere om arbeidskraften

Lønnsoppgjøret må bidra til at staten kan konkurrere med privat sektor om viktig kompetanse. Dette sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli ved oppstarten av hovedoppgjøret.

Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben og lønn er den viktigste årsaken, viser en fersk undersøkelse gjennomført av Akademikerne før lønnsoppgjøret.

– Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier Nordli.

Akademikerne krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse.

– Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling. Akademikerne vil kreve enkelte endringer i avtalen, og disse vil konkretiseres på et senere tidspunkt.