Muntlig fremleggelse fra KOL under åpen høring på Stortingsprop 62 S. «Vilje til beredskap, evne til forsvar»

Muntlig fremleggelse fra KOL under åpen høring på Stortingsprop 62 S. «Vilje til beredskap, evne til forsvar»

Ærede komité!

Jeg heter Kim Sabel, og er leder i Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). Jeg har med meg Eivind Sørdal fra KOLs hovedstyre. Vi er tilknyttet Akademikerne som hovedsammenslutning. Jeg vil innlede med å takke for muligheten til å delta i høringen og tar som forutsetning at dere har lest vårt skriftlige høringsinnspill.

 

KOL ønsker å trekke frem 3 saker i denne høringen. Det omfatter:

  • OMT, utdanningsordningen og offisersprofesjonen
  • Utvikling av Forsvarets IKT strategi
  • Norges posisjon i NATO alliansen

 

Til punkt 1 om utdanning og offiserer:

Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret

KOL var en aktiv pådriver for utarbeidelse og innføring av en OR/OF ordning i lang tid før dette arbeidet faktisk startet i Forsvaret. KOL er derfor svært tilfreds med at dette snart er en realitet. Imidlertid mener KOL at det er et vesentlig punkt som mangler i LTP. Vi savner oppfølging og ambisjoner for utdanningsordningen for offiserer. KOL mener at offisersprofesjonen ikke har fått nødvendig utvikling for å fylle sin nye rolle i den nye ordningen. OR søylen har hatt hovedfokus i en lang periode nå, og det er fint, men endringene er vesentlige også for offiserene, og det må Forsvaret se nøyere på.

Forsvaret har i en årrekke markedsført seg gjennom slagordet «Forsvaret utdanner ledere», og «Militært lederskap» er en merkevare vi ikke må gi slipp på. Trygt lederskap og evnen til å forstå de store linjene i komplekse situasjoner er kjernekompetanse hos en offiser. Dette krever solid utdanning. KOL mener derfor at offisersutdanningen må heves til et masternivå innenfor faget «militært lederskap» allerede ved krigsskolene. Dette simpelthen fordi det er alt for farlig og komplekst å lede avdelinger, avfyre missiler fra kampfly eller navigere krigsfartøy i strid, uten nødvendige personlige egenskaper og teoretisk og praktisk utdanning. I dag tilbys militært masternivå gjennom FHS-system, først mange år etter bachelor-utdanning ved en av krigsskolene. En slik tidsmessig delt ordning kan sammenlignes med først å utdanne en lege, psykolog eller tannlege til bachelor-nivå, la vedkommende jobbe i 5-10 år med pasienter, før de endelig får resten av den påkrevede utdanningen. Det gjør vi selvsagt ikke ved noen sivile profesjonsstudier. Satt litt på spissen (og med et snev av humor) så kan ikke KOL se at det er mindre alvorlig med offisersutdanning for ledelse i strid, enn med mental helse, pollenallergi og hull i tennene.

Konklusjon:

Kompetanse og kvalitet koster, og Forsvaret må gis midler til å etablere en utdanningsordning som gir oss offiserer med den lederkompetansen Forsvaret trenger. KOL mener dette må skje i direkte sammenheng med krigsskoleutdanningen og vi har gjentatte ganger presentert flere forslag til hvordan dette kan ordnes, uten at det vil medføre at offiserene kommer senere ut i operativ tjeneste.

 

Til punkt 2 om Forsvarets IKT strategi:

KOL ser svært positivt på alle de ulike initiativene som er iverksatt i relasjon til IKT og teknologisk understøttelse av både operative systemer og administrative støtteverktøy de siste årene. Imidlertid er det etter vårt syn avgjørende at dette arbeidet blir koordinert i en helhetlig plan for hele forsvarssektoren. Gjennomtenkt og koordinert teknologisk understøttelse på alle disse områdene vil være en tung bidragsyter til økt innsparing, effektivisering og kvalitetsheving. Jeg vil fremheve at jeg nå også sa ordet «kvalitet» i sammenheng med effektivisering og innsparing. Det er dessverre ikke ofte at de tre elementene henger sammen, men denne gangen gjør de det. En forutsetning for dette er selvsagt at det innvilges nødvendig økonomi og ressurser til arbeidet.

Konklusjon:

Innsparing og kvalitet koster, og uten en toppforankret prosess, med helhjertet innsats, er vi redde for at resultatene uteblir, og at gevinstpotensialet renner ut i sanden.

 

Til punkt 3 om Norge som en viktig alliansepartner for NATO landene

KOL mener det er svært viktig at Norge bruker ressurser på å vedlikeholde NATOs interesse for nordområdene. På grunn av Norges geografiske plassering blir etter KOLs syn vår egen nasjonale Forsvarspolitikk, et viktig element i et større internasjonalt forsvarspolitisk bilde. KOL sa det samme ved høring på LTP for to perioder siden. Da påpekte vi viktigheten av at Norge måtte jobbe for å være så viktige for NATO, at vi ikke ville bli nedprioritert, dersom NATO skulle komme i en situasjon med konflikt på flere flanker samtidig, og ressursene ikke strakk til for å innfri alliansens forpliktelser like godt alle steder. At Norge evner å rette alliert oppmerksomhet mot nord er således svært viktig. KOL er av det inntrykk at norsk forsvarspolitikk / utenriks- og sikkerhetspolitikk er bevisst denne utfordringen. Det er bra. Hyppig alliert øving og trening i nord, markedsføring av vår ekspertise innen spesialoperasjoner og «Cold weather operations» samt ulike bilaterale handels- og gjenkjøpsavtaler med militært materiell, er sentralt i dette. KOL mener slike elementer er viktige bidrag til Norges sikkerhet og vil understreke nødvendigheten av at dette fortsetter å være beskrevet i LTP.

 

Mvh

Kim Sabel

Leder KOL

Fremleggelsen kan sees på Stortinget videoarkiv, KOL har taletid fra ca 46:23 i sendingen fra 11.mai 2020.

 

Ingressfoto: Forsvaret