Norsk ferielov kan være i strid med EU-regler
Arbeidsminister Tonje Brenna åpner for å endre ferielovens lik at alle får betalt ferie første året i arbeidslivet. Dagens ordning kan være i strid med EUs regler.
Akademikerne, Unio og LO har siden 2005 presset på ulike regjeringer. De mener at ferieloven er i strid med EUs arbeidstidsdirektiv og må endres. ESA har også bedt Norge vurdere lovendring.
Dagens norske modell for feriepenger innebærer at arbeidstakere ikke har rett til betalt ferie det første året de er ansatt. Du må arbeide et helt kalenderår for å opparbeide rett til feriepenger året etter. Det strider mot både ånd og innhold i EUs arbeidstidsdirektiv, mener mange.
Lenke til Aftenposten: Åpner for endring i ferieloven som vil gi alle rett til fire ukers betalt ferie
– Utfordrer EU
-Sosialøkonom Knut Moum har utredet modeller for hvordan Norge kan innføre «samtidighetsferie for Norge». Det innebærer at arbeidstakere får minst fire ukers ferie med lønn allerede fra første år i arbeidslivet, skriver Aftenposten.
Dagens ferielov skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Det er det siste som kan være i strid medEU-lovene.
Leder iAkademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, sier at i kjølvannet av NAV-skandalen er det viktig at norske myndighetene rydder opp og sikrer at Norges regelverk er i samsvar med EØS-avtalen.
– Det er viktig for oss å sikre at alle ansatte i norsk arbeidsliv får betalt ferie fra første året de er i jobb. Slik det er i dag vil alle minst én gang i livet kjenne på kroppen hvordan det er å ikke ha råd til å ta ut betalt ferie, skriver hun i en e-post til Aftenposten. Avisen skriver videre:
– Rammer særlig kvinner
Dagens ordning rammer grupper som nyutdannete i sin første jobb, utlendinger som begynner å jobbe i Norge, selvstendige næringsdrivende som går over i vanlige arbeidsforhold og personer som kommer tilbake i arbeid etter lengre fravær fra arbeidslivet.
Unio peker på at dagens ordning i særlig grad rammer kvinner som har vært i ulønnet permisjon. Akademikerne har ennå ikke tatt stilling til hvilket nytt system for opptjening av feriepenger som Norge bør lande på, men:
– Vi etterlyser et alternativ som ivaretar de som i dag ikke har rett til betalt ferie første året, men uten at systemet må legges om for alle arbeidstakere. Vi er glade for at dette endelig tas tak i, skriver Randeberg i e-posten til Aftenposten.
Statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap) i arbeidsdepartementet sier at det er for tidlig å konkludere om hva utfallet av høringen vil bli.
– ESA har stilt spørsmål ved om ferieloven er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv. Utredningen har vurdert fordeler og ulemper ved dagens ordning for betalt ferie og alternative modeller.
– Formålet med høringen er å få innspill fra berørte parter på hvordan dagens ordning fungerer. Og synspunkter på hvordan en eventuell omlegging i retning av mer samtidig opptjening og utbetaling av feriepenger vil kunne påvirke arbeidstakere og næringsliv, skriver han til Aftenposten.
Tvungen sparing
I høringen kommer det også fram at kravet om forhåndsopptjening av feriepenger er en form for tvungen sparing. Det oppsparte beløp forvaltes rentefritt av arbeidsgiver som derfor får en økonomisk fordel av det. Beløpet utgjorde 220 milliarder kroner ferieåret 2023.
Med en nominell rentesats på 5 prosent beregner Moum rentefordelen til 11 milliarder kroner for næringsliv og offentlig forvaltning sett under ett.
Det hører med at rentefordelen ses i sammenheng med opptjeningsprosent og lønnsnivå.
– Mens arbeidstakers tvungne sparing isolert sett er en fordel for arbeidsgiver, har arbeidstaker isolert sett en fordel av at opptjeningsprosenten er satt litt høyere enn det som normalt tilsvarer løpende lønn i ferien, skriver Moum.
Et nytt system med betalt ferie fra det første året vil redusere det innestående beløp hos arbeidsgiver. Og dermed også rentefordelen.Det tilsier ifølge Moum en gradvis overgang.
