Seier til Akademikerne i Rikslønnsnemnda
– Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at nemnda gir oss medhold. Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Onsdag kom altså kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.
En viktig seier for Akademikerne
– Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdanning velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier Tønnessen Nordli.
Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene.
– Det er ikke slik LO forsøker å tegne et bilde av – en sektor med galopperende ulikhet.Tvert imot, staten har en veldig sammenpresset lønnsstruktur. Ingen steder i arbeidslivet er lønnsforskjellene mellom dem med lav og høy utdanning så liten, sier Tønnessen Nordli.
Les hele nyhetssaken på Akademikernes nettsider her
Les Rikslønnsnemdas kjennelse her
Hva skjer nå?
Akademikerne har vunnet fram i Rikslønnsnemnda og beholder egen tariffavtale i staten. Hva betyr dette i praksis og hva som skjer nå?
Kjennelsen innebærer også en økonomisk ramme i tråd med påstanden på 5,2 prosent. Samtidig falt Rikslønnsnemda ned på at det skal forhandles om en lokal pott på 2,7 prosent per 2. juni. Akademikerne hadde lagt ned påstand om 2,9 prosent. Rikslønnsnemda har lagt en noe høyere forventet glidning til grunn enn det Akademikerne prosederte på.
Rikslønnsnemda er konservative og ønsker å sikre at en ikke overstiger den forventede rammen for oppgjøret på 5,2 prosent. Unio fikk samme resultat og tariffavtale.
Les mer på Akademikernes nettsider.
Hva betyr seieren i Rikslønnsnemnda for KOLs medlemmer?
Svein-Håkon Forvik, forhandlingssjef i KOL, er meget tilfreds seieren i Rikslønnsnemda.
I Forsvaret, med så mange ulike stillinger og arbeidsoppgaver, er det spesielt viktig at partene i etaten er de viktigste premissleverandørene for lønnsutviklingen. Dette i motsetning til sentrale diktat med et flatt kronetillegg til alle som ikke har gagnet våre medlemmer.
BFO som er en del av YS, gjør på sine nettsider et poeng av at LO/YS skal forhandle på 2,9 prosent av lønnsmassen, mens Akademikerne/Unio skal forhandle på 2,7 prosent?
– I KOL har vi ikke for vane å kommentere befalsorganisasjonenes utspill, men dette kan vi ikke la stå uimotsagt. Det er mange måter å slikke sine sår på. I utgangspunktet er forskjellen på to tiendeler riktig, men det er før vår ramme øker vesentlig, sier Forvik.
– For det første, vil en på avtalen til LO og YS fordele 0,75 prosent til alle medlemmer i staten. Etter dette sitter de tilbake med 2,15 prosent til lokale forhandlinger, vi har 2,7 prosent.
For det andre, etter vår HTA, legges lønnsmidlene til gruppe 1 - offiserene og tilsvarende sivile i forhandlingspotten. Deretter må arbeidsgiver dekke lønnsoppgjøret for gruppe 1 fra driftsbudsjettet. Dette har historisk gitt et tilskudd på akademikernes pott i Forsvaret på flere tiendeler. Denne delen i HTAs pkt.2.5.2 har YS-stat akseptert fjernet i sin avtale og LO har som kjent blitt dømt inn i den samme.
I tillegg har vi i vår avtale tidligere hatt en gjennomsnittslønn som har ligget ca. 100 000 kroner over avtalen til LO/YS i Forsvaret. Dette gir også god uttelling når vi sammen med arbeidsgiver fjerner ansatte fra lønnsoppgjørene. Her er det viktig å understreke at dette er medlemmer som har varslet at de går over til det private eller til annen stilling i stat/kommune. Dette i motsetning til sentrale lønnstillegg som ukritisk treffer alle.
LO har hamret løs på at Akademikerne og Unio ikke ivaretar alle og at dette er urettferdig?
– I Forsvaret har vi siden 2016 gitt alle som skal arbeide videre i etaten, og pensjonistene, et betydelig generelt tillegg. Ser vi tilbake på forrige oppgjør fikk alle 7,2 prosent lønnsøkning, men vi tok også vare på våre yngre medlemmer som minimum fikk kroner 38 000,- + 1,1 prosent på lønnsstigen, poengterer KOLs forhandlingssjef Svein-Håkon Forvik.
Oppgjøret iverksettes for Akademikernes militære medlemmer og for embetsmenn fra 1. mai 2024, for øvrige medlemmer fra 2. juni 2024. Lokale forhandlinger skal avsluttes innen 15. februar 2025. KOL vil informere nærmere om de lokale forhandlinger når viktige opplysninger foreligger. Dette gjelder blant annet det årlige brevet om «Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet» fra Digitaliserings– og forvaltningsdepartementet.
