Tvungen lønnsnemnd

Det er nå klart at Rikslønnsnemnda skal behandle Akademikernes og Unios tariffoppgjør i staten 7. november.

Behandles sammen

Akademikernes og Unios saker skal altså behandles samtidig. Først skal partene i tariffavtalen gi skriftlige innlegg, deretter møtes de til en muntlig hovedforhandling for Rikslønnsnemnda i Arbeidsretten i Oslo.

15. november behandler Rikslønnsnemnda også LO stats oppgjør. Rikslønnsnemndas avgjørelser blir først kjent etter behandlingen av alle tre sakene.

Tvungen lønnsnemnd fører til at lønnsoppgjøret blir forsinket i år. For KOLs medlemer vil etterbetalingenene tidligst komme i desember, sannsynligvis ikke før i januar 2025.

Spørsmål og svar: Statsoppgjøret i Rikslønnsnemnda

Les hva saken handler om og hva som skjer i nemnda i oppdatert sak på Akademikernes nettsider.

Tidligere sak om bakgrunn

Akademikerne stat gikk ut i streik 24. mai etter at meklingen ikke førte fram til en løsning. Søndag kveld 2. juni endte den i tvungen lønnsnemd.

-Vi kunne aldri godta en dårligere tariffavtale enn den vi allerede har. Vår avtale er det beste verktøyet vi har for å hjelpe statlige virksomheter til å beholde og rekruttere folk med riktig kompetanse - samtidig som medlemmene våre får uttelling for utdanning. Det hadde vi håpet staten forsto, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Mandag skulle streiken trappes opp slik at 2250 medlemmer var ute i streik. Det har når regjeringen satt en stopper for.

-Vi har behandlet om lag 310 dispensasjonssøknader siden streiken begynte, og innvilget omkring 30 prosent. Også våre medlemmer må kunne bruke streikevåpenet. Vi har kjempet en legitim kamp for våre medlemmers interesser, avslutter Nordli.

Akademikernes mål har vært å bringe staten tilbake til forhandlingsbordet.

–Jeg er glad for at streikeviljen har vært stor, og for at denne konflikten har synliggjort hvor viktig våre medlemmer er for at samfunnet skal gå rundt. Når de tjenestene vi alle tar for gitt, ikke fungerer som de skal, får det virkning for folk flest også.

Streiken er nå over og mandag 3. juni går alle de Akademikerne som har vært i streik tilbake på jobb.

Begrunnelsen for tvungen lønnsnemd

Tvungen lønnsnemnd begrunnes i at Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM ikke vil kunne ivareta kritiske oppgaver ved uønskede hendelser. Det har NSM selv rapporter tinn til justisdepartementet i løpet av helgen. Mandag var det meningen at 200 NSM-ansatte skulle ut i streik. Nå blir ikke det noe av. 

Det redegjorde Tonje Brenna, arbeids- og inkluderingsminister (Ap) for søndag kveld. Hun hadde tidligere på kvelden kalt inn Akademikerne til et møte der hun oppfordret dem til å be sine medlemmer om å gå tilbake til jobb mandag morgen. 

–Det er partene som har ansvaret for å finne løsninger på arbeidskonflikter. Det har de dessverre ikke klart. Med bakgrunn i den rapporten som NSM har kommet med, har jeg av nasjonale sikkerhetsgrunner ikke noe annet valg enn å gripe inn og stoppe streiken i konflikten mellom Akademikerne og staten, sa Brenna på en pressekonferanse søndag kveld.

Det er Karianne Tung, som forvaltningsminister, som har hatt ansvaret for forhandlinger og mekling, mens Tonje Brenna som arbeidsminister har ansvaret for å vurdere rapporteringer som kommer inn fra relevante fagdepartementer. Dersom hun vurderer at det er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, kaller hun partene inn til et møte og meddeler dette.

Brenna grep inn og avsluttet også Unio-streiken

Onsdag morgen grep arbeidsminister Tonje Brenna også inn i Unio-streiken med tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen var politiets svekkede beredskap etter streikeuttaket fra og med tirsdag kveld.